Tidlig i min karriere som terapeut i rusbehandling jobbet jeg på en institusjon hvor man jobbet etter 12-trinnsmodellen, og hvor oppfordring til deltakelse i AA/NA var sterkt vektlagt. Jeg erfarte raskt at noen pasienter hadde stor hjelp av AA/NA, mens andre fant innholdet i dem vanskelig å forholde seg til, og ikke klarte å finne seg til rette. Noe reelt alternativ fantes imidlertid ikke. Da jeg leste boken «Managing addictions» av F. Michler Bishop hørte jeg første gang om SMART Recovery, og skjønte umiddelbart at jeg hadde funnet et svar på dette problemet! Da jeg hadde permisjon i 2019 fikk jeg endelig tid til å ta fasilitatorutdanning, og ble kvalifisert til å starte opp selvhjelpsgrupper. Resten av historien kommer senere, men først: litt bakgrunnsinformasjon!
Gjennom 1900-tallet var selvhjelpsgrupper nesten synonymt med AA. Selv om millioner av mennesker verden over har blitt hjulpet med sine rusproblemer, er det godt kjent at bevegelsen sliter med mye frafall, og motstand mot flere sentrale deler av filosofien: fokuset på spiritualitet, maktesløshet, fokuset på avhengighet som et livslangt problem, merkelapper som «alkoholiker» osv. I tillegg det at AA ikke oppdaterer sitt program ettersom ny kunnskap utvikles innenfor feltet. Utover siste halvdel av 1900-tallet vokste det derfor frem et alternativ. Dette ble til «Rational recovery-bevegelsen.» Denne tilnærminge vektla sekularitet, vitenskap og rasjonalitet, i tillegg til «self-empowerment,» altså troen på at folk selv har makt til å gjøre noe med sine avhengighetsproblemer. Flere grupper ble dannet under Rational recovery-paraplyen. SMART Recovery ble stiftet i 1994, og har blitt den største og mest utbredte av disse.
I dag driver SMART Recovery mer enn 3500 ukentlige møter verden over, både online og fysisk. Hovedvekten er i engelskspråklige land, men også i Tyskland, Danmark og Sverige.